Urinretensjon handler om at man ikke klarer å tømme blæren helt. Det kan høres ut som et mindre problem, men det er noe du bør være oppmerksom på. Hvis blæren din ikke tømmes helt, er det nemlig risiko for at resten av urinen som er i blæren kan bli infisert. Skjer dette, kan ytterligere komplikasjoner oppstå, som urinveisinfeksjoner og skader på nyrene.
Typiske årsaker til urinretensjon er obstruksjon i urinveiene (det vil si at noen hindringer ligger i veien, slik at urinen ikke renner som normalt), skader på nervesystemet, en svak blæremuskel og medisinering. Les mer om urinretensjon nedenfor. Skulle du mistenke at du opplever urinretensjon, bør du alltid søke lege eller annet helsefaglig personell.
Akutt og kronisk urinretensjon
Urinretensjon finnes i to typer: den akutte og den kroniske. Akutt urinretensjon innebærer at blæren ikke kan tømmes, til tross for at blæren er helt full. Typisk oppstår akutt urinretensjon veldig plutselig og varer i kortere perioder. Å ikke kunne tømme blæren selv om den er full, kan forårsake smerte og ubehag, og det er derfor viktig å kontakte helsepersonell som kan hjelpe med å tømme blæren.
Kronisk urinretensjon er, i motsetning til akutt urinretensjon, en medisinsk tilstand som ofte varer over lengre perioder. De fleste som opplever kronisk urinretensjon kan klare å urinere på naturlig måte, men er ikke i stand til å tømme blæren helt ved hver vannlating. Kronisk urinretensjon kan være vanskelig å oppdage, og mange mennesker oppdager ikke at de har problemer med å tømme blæren helt, før de opplever andre problemer som urininkontinens eller urinveisinfeksjoner.
Hva bør du være oppmerksom på, hvis du mistenker urinretensjon?
Er du i tvil om du opplever urinretensjon, er det noen tegn du bør være oppmerksom på. Ved akutt urinretensjon kan symptomer blant annet være:
- manglende evne til å urinere
- akutt og smertefull vannlating
- ubehag eller smerter i nedre del av magen
- oppblåsthet i nedre del av magen
Symptomer ved kronisk urinretensjon kan blant annet omfatte:
- hyppig vannlating
- vansker med å starte vannlatingen
- svak/uregelmessig urinstråle
- sterk trang til å urinere, uten at det kommer noe
- trang til å urinere, selv om du nettopp har vært på toalettet
- mild, men konstant, ubehag i nedre del av magen
Hva kan forårsake urinretensjon?
Urinretensjon kan skyldes flere forskjellige årsaker. En av de typiske er obstruksjon i urinveiene, hvor noe blokkerer slik at urinen ikke kan forlate blæren på normal måte. Det kan for eksempel være en forstørret prostata som klemmer rundt urinrøret, eller forstoppelse som trykker på urinveiene.
Skader på nervesystemet kan også ligge til grunn for urinretensjon. Normalt forteller nervesignalene mellom blæren og hjernen at blæren er full og at vi derfor skal urinere. Men hvis nervene er skadet kan forbindelsen mellom blære og hjerne være komprimert, og hjernen får derfor ikke beskjed om at blæren skal tømmes.
Jo eldre man blir, jo svakere blir ens blæremuskel – og en svak blæremuskel kan også resultere i urinretensjon, hvor blæren ikke kan trekke seg nok sammen til å bli tømt fullstendig under vannlating.
Kan man behandle urinretensjon?
Avhengig av typen av urinretensjon, og årsaken til den, finnes det forskjellige behandlinger. Noen behandlinger handler om utvidelse av urinrøret, andre involverer urinrørsstent eller medisinering. Tømming av blæren med et kateter er også en god løsning for mange.
Er du i tvil om hvilken løsning som kan være aktuell for deg, ta kontakt med relevant helsepersonell. Hvis du er medlem av Coloplast Care, kan du også kontakte deres sykepleiere, som er tilgjengelig på telefon alle hverdager fra kl. 09:00-16:00. Coloplast Care-medlemmer kan dessuten få tilsendt gratis vareprøver, for eksempel katetre, slik at de kan prøve ut mulighetene hjemme i private omgivelser.
